Noe av de mest grunnleggende kunnskapene man må ha som trener, er hvordan menneskekroppen utvikler seg. Ikke nødvendigvis bare rent biologisk, men også metalt, fysisk og motorisk. Dette er viktig kunnskap for alle som er trenere for barn og ungdom.

Dette spørsmålet er det så å si umulig å gi et sikkert og entydig svar på, men tabellen nedenfor viser en grov oversikt som mange kan gå gode for. Det er viktig å være klar over at barn og ungdom på samme alderstrinn kan være på vidt forskjellige utviklingstrinn i denne modellen.

Når man skal si det med klisjeer bruker man å si at det eneste konstante i et barns liv er forandringen. Jeg skal ikke drøfte dette utsagnet, men jeg skal kort skissere noen generelle og typiske trekk ved barns utvikling.

Når man skal arbeide med barn i bevegelse, bør man kjenne til enkelte egenskaper ved den motoriske utviklingen. Samtidig må man være klar over at selv om utviklingen gjerne skjer i en viss rekkefølge, så er det ikke alle barn som utvikler seg i samme tempo. Sunne og friske jenter kan få sin første menstruasjon (menarche) en eller annen gang mellom 10 og 17 år. Dette visste selvfølgelig vi, men det er ganske mange som glemmer dette i det øyeblikk de står som trener for en gruppe barn eller ungdommer.

Generelt kan man si at alle individer først lærer seg å mestre enkle bevegelser, og deretter forsøker de seg på mer sammensatte og kompliserte former for bevegelser. Dere har sikkert hørt at man må lære å krabbe før man kan lære å gå. Dette er som oftest sant.

I tillegg er det at man først lærer seg å utføre en bevegelse en gang før man kan gjenta bevegelsen flere ganger rett etter hverandre. Dette er et svært grunnleggende prinsipp under innlæring av judoteknikker.

Det mest avanserte man kan trene på er å sette sammen ulike bevegelser til en helhet. Et godt eksempel på dette er et hvilket som helst judokast.

Når barna er såpass små er det vanlig at man ser etter de viktigste og mest grunnleggende motoriske ferdighetene: krype, rulle, gå, løpe, hoppe, hinke, balansere, klatre, henge, kaste, gripe, fange, smyge og så videre.

Det er vesentlig at barnet får en allsidig bevegelseserfaring i denne perioden. Interessen og oppmerksomheten skifter fort, og barnet er lite mottakelig for oppgaver med bestemte løsninger.

Når barna når denne alderen oppnår de et modenhetsnivå som skiller seg klart fra tidligere. Mange bevegelser modnes og samordnes. Kroppslig aktivitet får stor betydning for barnets personlighetsutvikling.

Barnets handlinger og adferd er i stor grad fysiske og motoriske. Følelsen av å lykkes eller mislykkes henger ofte nøye sammen med de fysiske ferdighetene til barnet.

I denne perioden går barna inn i en roligere motorisk periode, der de har større kontroll, bedre balanse og bedre koordinerte bevegelsesmønstre. Lek, øye/hånd- og øye/fot-koordinasjonen blir godt utviklet i denne tiden. Barnet lærer lett å løpe.

Barnet er inne i en rolig vekstperiode som varer fram til puberteten. Dette er den mest gunstige perioden for motorisk trening. Når barna er mellom 8 og 12 år, kan de øve på finmotoriske bevegelser som er i grenselandet mellom lek og idrettslige øvelser. Grunnprinsippet må være allsidighet.